Colosseum i Roma – Brød og sirkus

Colosseum i Roma er et tidligere amfiteater, som i dag har blitt en av Romas mest populære turistattraksjoner, med millioner av besøkende hvert år. Amfiteateret ble påbegynt av keiser Vespasian i år 72 e. Kr., og den øverste etasjen på Colosseum i Roma ble ferdigstilt av hans sønn Titus i år 80. Det opprinnelige latinske navnet var "Amphitheatrum Flavium". Den første som bruker navnet Colosseum, er den engelske munken Beda på 700-tallet. Navnet refererte sannsynligvis til en gigantisk statue av Nero som sto i nærheten.

Tribunen

Colosseum i Roma hadde marmorbenker med sitteplasser til over 50.000 tilskuere. Desto nærmere du satt arenaen, jo høyere sosial status hadde du. De minst betydningsfulle, deriblant kvinnene, satt øverst. Inn til tribunen kom man gjennom 80 inngangsbuer, kjent som "vomitoria". Dette høye antallet gjorde at man kom raskt til og fra plassen sin. Colosseum sin enorme publikumskapasitet gjorde at det var viktig å kunne fylle eller evakuere lokalet raskt.

Banebrytende konstruksjon

Colosseum i Roma om natten, Lazio, ItaliaLøsningen arkitektene valgte var svært effektiv, og har inspirert utformingen av noen av dagens moderne stadioner. I motsetning til greske teatre, er Colosseum i Roma en frittstående og lukket konstruksjon. Bygningen er ellipseformet, og har en lengde på 188 meter, er 155 meter bred, og har en høyde på 48 meter. Mange andre amfiteatre ble plassert i utkanten av byene, men Colosseum ble bygget i sentrum - i hjertet av Roma.

Skygge mot solen

Colosseum i Roma innvendig, Lazio, ItaliaColosseum beskyttet tilskuerne effektivt mot solen, akkurat som sportsarenaer i dag sørger for skygge. Det overliggende takbelegget, kalt "velarium", var en enorm linpresenning, som var satt opp med et system av tau, vinsjer og trestolper. Ett hundre seilere fra Imperiets flåte måtte til for å manøvrere denne presenningen. Det ble gjort i perfekt takt til trommeslag.

Under gulvet

Lite gjenstår i dag av det opprinnelige arenagulvet, men det underliggende området "hypogeum" er fortsatt godt synlig. Det besto av et toetasjers underjordisk nettverk av tunneller og bur. Der ble gladiatorer og dyr holdt før konkurransene og kampene begynte. Åtti vertikale sjakter ga direkte tilgang til spillplassen for dyr og kulisser. Hengslede plattformer, kalt "hegmata", gjorde det mulig for dyr så store som elefanter å dukke opp midt i arenaen.

Underholdning

Colosseum i Roma - Tomlene ned, maleri av Jean Leon Gerome fra 1872, Lazio, ItaliaKampene i Colosseum i Roma ble sett på som underholdning, og startet som regel med komikk og fremvisning av eksotiske dyr. Dette skalerte, og endte med kamper til døden mellom dyr og gladiatorer eller bare mellom gladiatorer. Noen ganger tok selv keisere del i handlingen som foregikk i Colosseum i Roma. Den mest populære underholdningen var gladiatorer som sloss mot hverandre. Gladiatorene var typisk menn som ble ansett som kriminelle, slaver eller krigsfanger. Det fantes imidlertid også noen kvinnelige gladiatorer.

Dyrekamper

En annen populær forestillig var dyrejakten, "Venatio". Et stort utvalg av ville dyr, hovedsakelig fra Afrika og Midtøsten, ble jaget og drept i Colosseum. Blant dyrene som ble benyttet var elefanter, sjiraffer, løver, bjørner, tigre, krokodiller og strutser. Ved middagstider var det en pause i innslagene. Den ble brukt til å fjerne likene og spre mer sand over blodet på arenagulvet. Colosseum i Roma hadde et tregulv dekket av sand for å hindre at de stridende skled, samt for å kunne suge opp blodet som fløt. Kampvinnerne mottok gullpalmeblader og store pengebeløp. I området rundt Colosseum fantes det forskjellige skoler, som skulle forberede gladiatorene i forskjellige kunster de fikk bruk for under kampene - gladiatorskoler. Blant annet "Ludus Matutinus", morgenskolen, der de som skulle kjempe mot dyr ble opplært.

Colosseum i Roma - Brød og sirkus

Colosseum i Roma - Ytre og indre vegg, Lazio, ItaliaDet var gratis inngang til Colosseum for alle romerske borgere. Keisere brukte Colosseum til å underholde publikum. Underholdningen var et symbol på prestisje og makt, og den økte keiserens popularitet. Colosseum kan sees på som et stort triumfmonument bygget i den romerske tradisjonen med å feire store seire. Arenaen ble bygget for å blidgjøre det romerske folk, istedenfor å hente soldatene hjem fra slagmarken. Folket får både det de trenger og det de vil ha - "brød og sirkus". Brødet ble delt ut som mat i store mengder til publikum, mens det var opphold i forestillingene. "Sirkusforestillingene" i Colosseum i Roma fortsatte helt til kristendommens overtakelse satte en stopper for drap av mennesker, og etter Romerrikets fall begynte amfiteateret å forfalle. Deler av bygningen, inkludert marmoren, ble senere brukt til bygging av andre landemerker, slik som St. Peterskirken. Colosseum blir sterkt skadet av et kraftig jordskjelv i 1349, som gjorde at sørsiden kollapset.

Et av de syv nye underverkene

I den senere tid har Colosseum blitt et symbol for kampen mot dødsstraff, som ble avskaffet i Italia i 1948. Nattbelysningen i Colosseum skifter fra hvitt til gull når en dødsdømt i utlandet får sin straff omgjort eller slippes fri. Den 7. juli 2007 ble Colosseum valgt til et av verdens syv nye underverker. Colosseum i Roma

Få Oppdateringer på E-post!

Meld deg på nyhetsbrevet nå, og bli oppdatert straks det kommer nye innlegg.
Påmelding gir deg gratis nettilgang til Allora sitt språkkurs i 6 måneder!

Solo Italia vil aldri gi bort, bytte eller selge din e-postadresse til andre.
Du kan melde deg av listen når som helst.

Abboner på RSS-strøm

Du burde også lese om:



hitsTraveltop sitesPopulre norske bloggerBlopp.no